Hva ravnene hvisker...

Om en mulig bygging av Nordnorgesbanen for fripenger

 

Om en mulig bygging av Nordnorgebanen for fripenger.

vth 

 

 Miljøpartiet på togtur?

 

Så er det at det i politiske kretser igjen er tid for å komme trekkende med Nordnorgebanen. Slikt kan tyde på at saken vil bli varm ved kommende valg. I Nord-Norge er banen ønsket; det kan derfor være velgere å hanke også for folkemordererpartiene.

 

Etter hva vi hører skal banen fra Fauske til Kirkenes koste 120 milliarder kroner. Trolig med sidespor til Tromsø - og med stasjonsbygninger. I vide kretser får vi vite at dette blir for dyrt ...

 

Nå vel... det er her vi kan komme inn og være til hjelp. Vi kan avhjelpe den pekuniære nød ... intet mindre. Og med et enkelt slaktergrep forvandle en økonomisk belastning for folket, staten og skattebetalerne til en økonomisk berikelse for de samme.

La oss se hvordan slikt gjøres....

*

 

A. Banen bygges for gjeldspenger. Staten belaster her skattebetalerne med byggekostnadene. Det kan også være snakk om at staten låner hele, eller deler av, beløpet; utgiftene vil da øke med rentebelastningenog låneomkostninger ellers.

I dette tilfellet vil det enten måtte kreves inn ekstra skatter, eller det må prioriteres og bli mindre til andre ting. Ved lån blir renten en ytterligere belastning for folket.

Realøkonomisk vil byggingen av jernbanen bli en vinning for folket, men pengemessig blir det en belastning.

 

B. Staten dekker utgiftene gjennom utsteding av fripenger fra Norge Bank.

I dette tilfellet blir folket eller skattebetalerne ikke belastet. Pengene skapes av intet og betales ut til dekning av byggeutgiftene.

I sin videre sirkulasjon vil pengene strømme til:

1. Stat og kommune som skatter, moms og avgifter m.m.,

2. Til bankene som avdrag og renter på lån, betalt med fripenger. Samfunnets samlede gjeld vil da minke med angjeldende beløp.

3. Noe vil havne i godtfolks lommer og bankkonti, og i større omfang enn under A., blant annet på grunn av lavere beskatning enn under alternativ A.

I tilfelle A. blir altså Samfunnet først tappet for minimum 120 milliarder, et beløpsom etter hvert vender tilbake dit det kom fra. Vi går dermed i null, men statskassen gjør det ikke.Det blir mindre til annet. Realøkonomisk sitter vi her igjen med jernbanen.

 

I tilfelle B. blir Samfunnet netto tilført de 120 milliarder kroner. Statskassen flyter over under den rådende beskatning, det blir penger til mangt annet og skattene kan minskes.

Jernbanen er også her den realøkonomiske godbit.

 

Vi får her et rimelig godt eksempel på hva gjeldspenger og fripenger gjør i et samfunn.

 

*

Det blir hevdet at fergefri E39 på Vestlandet vil koste 382 milliarder kroner. Hva de bompengefinansierte veier rundt i landet har kostet og koster, vet vi ikke. Men også disse prosjekter kunne selvsagt vært finansiert med fripenger som i tilfelle B. ovenfor, og folket vært spart for skatteflåing og slaveri under gjeldspengene. Xxx xxx

 

Vi viser som bonus til et annet illustrerende eksempel som belyser fripengenes muligheter... gjenreising av fiskerbonden.

 

 

Kineserne kan bygge jernbane for fripenger. 

 

Vi formoder at banen nok blir bygd for gjeldspenger - for at bankierene skal bli beriket og folket flådd - men vi anbefaler fripenger ... til folkets beste.

 

I alle fall; vi ser gjerne at banen legges innenfor alle fjorder og går til fjells mellom Fauske og Bjørnefjell. Unødvendige bruer liker vi lite. ;-)

 

Heim.