Hva ravnene hvisker...

De syv ufriheter - Om å slavebinde et folk

De syv ufriheter - Om å slavebinde et folk

 

 

Den grunnleggende konflikt mellom mennesker er konflikten mellom frihet og slaveri. Et menneske og/eller et folk vil ha frihet til å styre og råde seg selv og ikke måtte leve under tvang. Utsugerne eller slavedriverne vil slavebinde folk og utnytte dem og deres arbeidskraft. De vil ta arbeidsfri inntekt av slaven.

 

En slave er opprinnelig en person som eies av en annen i rettslig forstand. Slaven har ikke egne rettigheter og kan omsettes fritt. Med det moderne slaveri forholder det seg gjerne på litt annet vis.

 

Vi har med moderne slaveri å gjøre når et menneske under tvang - direkte eller indirekte - må arbeide helt eller delvis gratis for andre mennesker eller institusjoner uten å kunne motsette seg eller forhindre dette. Eller når Utsugerne tiltvinger seg deler av arbeidets avkastning.

 

Moderne slaveri kan oppstå og forløpe på forskjellig vis:

 

 

1. Hærsetting av landet.

Et folk eller en befolkning kan bli gjort til slaver vet at landet blir hærsatt av et annet folk eller en hær styrt av fremmede. Gjennom denne militære erobring mister folket sin frihet og blir slaver under erobrerne.

Norge ble hærsatt av tyskerne i 1940. Mange måtte på tyskerarbeid. I mai 1945 startet den engelske okkupasjonen. Den ble avsluttet i desember 1945, da var vårt nåværende lydregime innsatt av de jødestyrte engelskmenn.

Libya ble bombet til overgivelse av Norge og andre NATO-land. Folket flykter enda fra ruinene, blant annet til Norge. De lever nå i ufrihet under fremmed åk.

 

 

2. Ved å ta landet fra folket.

Da Amerika ble erobret, ble indianerne landløse. De lever nå i en ufri elendighet, styrt av andre.

Sigøynerne forlot sitt land, India, og ble fedrelandsløse. De blir jaget og fordrevet med jevne mellomrom. De lever som tiggere, tyver og parasitter på bunnen av samfunnet. India har nå åpnet opp for at de kan få vende tilbake. Jødene ble mer eller mindre fordrevet fra landet sitt – som de hadde stjålet fra kananittene - etter krigen med romerne i år 70 evt. Fra andre land er de fordrevet jevnlig. De fungerer også som parasitter på sine vertsfolk, men blir av sin elite siktet inn mot å bli predatorer på alle folk og på verden gjennom NWO. På grunn av samhold og god organisering finner man dem som en økonomisk elite i alle vertsfolk.

Under Utsugerne blir slike land gjort til allmenninger for omstreifere og internasjonal kapital.

Folkene lever i en fedrelandsløs allmenning.

 

3. Ved å ta resurser i hav og på land fra folket.

Selv om folket ikke blir fordrevet, kan de gjøres ufrie ved at landets ressurser blir fratatt dem. Dette skjedde med indianerne. Det samme skjer i dag i varierende grad i de fleste land i verden. I Norge ser vi hvordan vannkrafta nå føres ut av landet i kabel, bergverk og mineraler får utenlandske eiere og fisken blir tatt fra folket gjennom salgbare kvoter, som under EØS-avtalen også kan selges til utenlandske eiere.

Folket sitter igjen i ressursløs ufrihet.

 

 

4. Ved å innføre et gjeldspengesystem.

Gjeldspengesystemet ble innført i Norge i 1816 i etterkant av Napoleonskrigene. Under Danmark hadde vi et velfungerende fripengesystem, men også Danmark måtte gå over til gjeldspenger som del av fredsavtalen med de jødiske bankierene i England. Sverige hadde et gjeldspengesystem helt siden 1668, og fikk ved Jan Bernadotte en jødisk konge, som også var høygrads frimurer.

Under Gjeldspengesystemet blir folkene påført en ubetalelig gjeld som tenderer til å øke eksponentielt og ende i økonomisk krise og sammenbrudd. Alle sivilisasjoner fra og med Sumer har bukket under på grunn av ubetalelig gjeld med renter på renter.

Folket havner i gjeldsslaveri og må arbeide gratis for bankierene store deler av livet.

 

5. Ved å innføre Pengeprimatet for produksjonsmidlene.

Når bedrifter og institusjoner er eid av kapitalen/kapitaleiere, blir de ansatte lønnsslaver som kan kjøpes og selges sammen med bedriften – som kua på båsen. Om de er medeiere i bedriften, blir pengeprimatet erstattet av arbeidsprimatet.

I dag kan selv skoler og barnehager være eid av utlendinger og selges og kjøpes fritt uten hensyn til de ansatte. Det samme med hoteller og helseinstitusjoner.

Arbeidsprimatet er av like stor betydning for folket som et fripengesystem i bekjempingen av slaveriet.

 

6. Ved å innføre kapitalismens fire friheter til fortrengsel for folkets fire friheter.

Kapitalismens fire friheter består i fri bevegelse over landegrensene av arbeid, varer, tjenester og kapital. Folkets fire friheter består i å kunne hindre kapitalismens fire friheter.

Gjennom kapitalismens fire friheter hindres folkene i å kunne leve av egen produksjon. De må produsere for eksport ut fra sine komparative fordeler og importere fra lavkostland til eget forbruk av pengefyrstenes varer og tjenester. De blir prisgitt pengefyrstene – Utsugerne.