Hva ravnene hvisker...

Når det kommer uår i folket

Carl Gustav var en forstandig mann – han ville ikke samarbeide med Freud.

 

Mye tyder på at da Kogsspeilet ble skrevet for ca 800 år siden, var det enda en rest av folkekjærlighet og samholdskraft igjen i røysa og litt kunnskap om betingelsene for fokets overlevelse og trivsel. Trolig var dette en rest fra den tid åsatroen rådde.

Hør bare: 

Om det kommer uår i folket, er det verre enn om det kommer uår i landet. Et land kan bli hjulpet om det står vel til i grannelandene og kyndige menn ordner med tilførselen derfra. Men om det blir uår i folket, i landets seder, da følges det av de aller største skader. For ingen kan kjøpe fra andre land seder eller mannevett om det ødelegges eller spilles som før fantes i landet.

 

I dag er folkeegne seder og mannevett mangelvare og folket er på vei mot selvutslettelse. Det mangler ikke på at man springer til fremmede land for å hente hjelp – dog uten at vi ser noen virkning av idretten:

  • Arbeiderpartiet dro til det jødestyrte Sovjetunionen etter visdom.

  • SV sendte Knut Løfsness til det jødekontrollerte Øst-Tysklan for å bli kurset.

  • Rødt har lært av jøden Karl Marx

  • Kristelig folkeparti priser blodofferet på Golgata til Jehovas tilfredshet og sverger til jødenes pengeteknikk.

  • De borgelige partiene holder seg til kapitalismen, pengeprimatet og gjeldspengesystemet: alt jødiske oppfinnelser til folkeplyndring og egen vinning.

  • Og Miljøpartiet De Grønne holder seg til alle disse ting i tillegg til å være ledet av khazarjøden Rasmus Hansson. Videre er de fleste av dem «humanister».

 

Og storparten av folket bekjenner seg til Jehova og dyrker ham – når de ikke springer til valgurnene og ber om mer av den rådende galskap. Noen er begynt å søke tilflukt hos Allha og slippe løs muslimeri av medinatapning...

Kan det bli verre?

 

Vi anbefaler at man søker tilbake til de gamle seder – kanskje mannevettet da vil sildre tilbake...

Og vi anbefaler Den folkeøkonomiske ordning som pengeteknisk og økonomisk rammebetingelse for folkets økonomiske liv.