Hva ravnene hvisker...

Innvandring og mulighetstap.

Folkefrihet er frihet fra fremmedinnvandring of frihet til fripenger.

 

Fra Vegtams Nettsider henter vi denne lille påminnelsen om innvandringens og multikultens fortreffelighet

 

 Innvandring og mulighetstap.

I Det gode samfunn er medlemmene likestilt. De skal ha like muligheter til selvrealisering, virkeliggjøring og utvikling av sine iboende evner. Og de skal støtte, hjelpe og samarbeide med hverandre om å nå de enkeltes mål og muligheter. Samfunnet er en samarbeidende enhet.

Gjennom innvandring av fremmede og utenforstående av alle slag som blir gitt tilgang til landet med de samme rettigheter som folket selv, oppstår det et tap av muligheter for folkets egne. Dette skjer ved all innvandring: flyktninger, asylsøkere, adoptivbarn, visumkoner, familiegjenforeninger og arbeidsinnvandringer.

La oss peke på noen av mulighetstapene for de folkeegne statsborgere:

- Arbeidsplasser, særlig ettertraktete, går tapt for de folkeegne. Her kommer kvotering for innvandrere inn.

- Studieplasser og skoleplasser, særlig ettertraktete, går tapt for de folkeegne. Her kommer også kvotering inn.

- Barnehageplasser. Kødannelse. Tapte muligheter for folkeegne foreldre og barn. Kvotering.

- Sykehusbehandling. Kødannelse. Tap av helse og liv for de folkeegne på grunn av de fremmeds behov.

- Husmangel og økende huspriser for de folkeegne, og med tilhørende mangfoldig mulighetstap som konsekvens.

- Tap av liv og helse for de folkeegne som konsekvens av innvandringen; (drap, voldtekter, ran, ulykker, kjærringbanking, Psykisk stress, narkotika… med påfølgende mulighetstap.)

- Fremmedfrykt med mulighetstap av de forskjelligste slag som konsekvens; mange tør ikke være utendørs alene av frykt for ran, trakassering, antasting og voldtekt.

- Velferdsgoder går til de fremmede og tapes for de folkeegne.

- Oppdrag innen kunst, kultur, idrett og arbeidsliv går til de fremmede og tapes for de folkeegne. Kvotering vanlig for de fremmede.

- Skatter og sosialbudsjett øker for å underholde de fremmede, med tilhørende tap av muligheter for det egne folket. All innvandring, men særlig arbeidsinnvandring, vil øke skattene og presse lønninger nedover. En ikke-vestlig innvandrer vil i sitt livsløp koste 4.1 millioner kr. i snitt, og totalt vil innvandring av slike i beste fall koste 4100 milliarder kroner i dette århundret. I verste fall langt mer. Tallene er fra SSB og omtalt i media. Det tilsvarer oljefondet – det norske folks pensjonsfond. Nidhogg gnager det i seg. Innvandring er særskilt dårlig butikk for vertsfolkene, men svært lønnsomt for De internasjonale Pengefyrster. Beregninger viser at folkeegne unger er samfunnsøkonomisk mer lønnsomt enn folkefremmede og kulturfremmede innvandrere. Men folket skal utryddes.

- Kulturtapet. De fremmede vil over tid ødelegge den folkeegne kultur og tape sin egen. Begge deler er et tap for menneskeheten.

- Folketapet: Gjennom folkemordet innvandringen framtvinger. Folket taper seg selv og tapes for Livet, menneskeheten og det genetiske og kulturelle mangfoldet på jorden.   

Slike mulighetstap er brudd på samfunnskontrakten mellom folket og den politiske elite. Det er også brudd på Grunnlovens ånd og bekrefter bare den åpenbare vilje til folkemord vi alt har pekt på.

Vi vil også peke på at røverstaten og imperiebyggeren USA, sammen med de multinasjonale selskapene, har stor nytte av kunne kjøpe seg de gode hoder og flytte dem dit de ønsker. Til særlig stort tap for de fattige land – men også de rike. Egentlig for alle land og hele menneskeheten. Slikt er en selvsagt del av Pengefyrstenes globalisering.

 

Vil man hjelpe flyktninger og asylsøkere, finnes det bedre måter å gjøre det på for alle parter enn å begå etnisk selvmord på vertsfolket. Dette selv om folkeutryddingen foregår ved hjelp av valgurnene.

*

 Heim