Hva ravnene hvisker...

 Om fripenger, gjeldspenger og bærekraftig familiepolitikk.

 

Familien er folkets grunnlag.

 

Over hele den vestlige verden er fødselstallet så lavt at de opprinnelige folkene i Europa ikke klarer å holde sitt befolkningstall oppe; de er på vei mot utsletting. I Norge ligger fødselstallet for nordmenn og samer på ca 1.5. Det betyr en halvering av folketallet på under førti år.

Årsaken er i vesentlig grad økonomisk. Hverken foreldre eller samfunn har råd til å ha unger.

For folkene blir det da et viktig spørsmål hva som kan gjøres for å heve fødselstallet til 2.1 eller høyere; hvordan man skal motvirke det pågående folkemord.

Å ta fra kvinnene p-pillen og mennene kondomet, samt innstille selvvalgt abort, kunne nok løst problemet, men frivillighet og en økonomisk løsning er vel å anbefale.

Lar problemet seg løse med økonomiske midler?

 

La oss sette opp to regnestykker; det ene på grunnlag av det rådende kapitalistiske system med sitt gjeldspengesystem, det andre på grunnlag av et fripengesystem.

 

Premissene er følgende:

1. Barnetrygd per barn er kr. 50 000 per år.

2. Morslønn etter 2. barn er kr. 400 000 per år - med borgerlønn inkludert.

3. En skattefri belønning for 3. barn på kr. 700 000.

4. 500 000 for hvert barn over det tredje.

5. De ovenstående beløp vil ikke bli skattlagt med direkte personlig beskatning

 

La oss ta utgangspunkt i en mor med tre unger og se hvor det bærer hen.

 

A. Under vårt nåværende kapitalistiske gjeldspengesystem:

1. Barnetrygd for tre unger: 50 000x3 = ...   150 000 kr

2. Morslønn: ...                                           400 000 «

3. Premiering for 3. barn: ...                       700 000 «

Brutto utgifter for staten angjeldende år : 1250 000 «

 

Antar vi at moren lever litt flott dette året og bruker hele inntekten, vil staten ta inn i moms og avgifter:

                 1250 000x25/100 = 312500 kr

Statens netto utgifter for denne familien dette året:

               1250 000 – 312500 = 937 500 kr

 

Vi har her kun sett på familiens livsopphold.

 

At dette er utgifter for stat og folk går fram av at disse penger belastes skattebetalerne.

 

B. Under et fripengesystem:

1. Barnetrygd for tre unger: 50 000x3 = ...    150 000 kr

2. Morslønn: ...                                            400 000 «

3. Premiering for 3. barn: ...                        700 000 «

Brutto utbetalinger fra NB angjeldende år : 1250 000 «

Statens direkte inntekter i moms av mors forbruk: 312 500 «

Samfunnets inntekt dette år av familien:             1250 000 kr

 

Normale kvinner vil unger.

Moderskapets status må gjerne økes

 

I tilfelle A. blir skattebetalerne belastet, eller staten må låne penger til familiens livsopphold, gjerne gjennom utstedelse av statsobligasjoner, og dermed belaste folket. Det lønner seg ikke å ha unger, hverken for familie eller stat. Kapitalismen og det rentebærende gjeldspengesystem tyner folket. Renten er en kreftsvull i samfunnet og driver fram samfunnets og folkets ødeleggelse og undergang. xxx

 

I tilfelle B. blir fripenger stilt til rådighet av Norges Bank (NB), skapt av intet, og utbetalt til familien uten skattetyning. Ingen blir belastet, men samfunnets kjøpekraft, etterspørsel, produksjon og rikdom øker med antall barn. Så langt arbeidskraft og resurser rekker. Pengene søker seg etter hånden til det offentliges kasser gjennom den ordinære beskatning og øker disses velfylthet.

Fripengene er livsfremmende.

 

20 tusen 3. barn blir 20 tusen mødre og 60.000 barn. Uttellingen for dette blir:

1250 000X20 000 = 25.000.000.000 kr dvs. 25 milliarder kroner i året. Uten å belaste skattebetalerne.

Innvandringen koster skattebetalerne 250 milliarder kroner årlig. xxx

 

Se også hvordan fripenger kan gjenreise fiskerbonden og andre inntekter i samfunnets regnskap.

Et politisk program som bygger på et fripengesystem

 

Livet vil unger... renten tyner Livet og Naturen

 Heim

 

 

25. mai, 2020