Fra en betenkning på Vegtams sider, hitsetter vi det nedenforstående:
Vi prøver å fremstille gjeldspengesystemets virkemåte i Fig.1
Det som skjer er følgende:
1) Sentralbanken har monopol på pengeutstedelse og låner penger i omløp mot rente - i det alt vesentlige til resten av bankvesenet. Pengene skapes av intet.
2) Bankvesenet låner ut sine innskudd (Og fra grunnfond) mot pant til kunder i
samfunnet med behov for lån. L1-p er (p er et vist antall) utlån som er gått til lånetrengende. Overstiger lånebehovet bankenes disponible midler, vil nye penger kunne hentes i sentralbanken. Samfunnets totale pengemengde vil da være lånt i omløp og følgelig knyttet opp til gjeld.
3) Lån Ln skal betales tilbake med rente.
Men hvor skal renten hentes fra?
- I prinsippet er det teoretisk mulig
å betale tilbake lånesummen Ln, men i praksis er det umulig siden noen alltid har fått overskudd på sine forretninger og dermed kan undra en del penger fra tilbakebetaling av den totale lånesum. En del av lånet Ln må derfor betales tilbake ved hjelp av
de andre lån som er i omløp. Det ene lånet tilbakebetales dermed delvis ved hjelp av andre lån.
- Renten er ubetalelig i et samfunnsøkonomisk
perspektiv da den i sin helhet må betales med andre lån.
- Siden rentefunksjonen er en eksponentialfunksjon,
vil gjelden på grunn av den ubetalelige renten tendere i retning av å øke eksponentielt, d.v.s., den søker å vokse stadig raskere, avhengig av rentefoten. (Fig. 2)
- Etter hvert som gjelden øker, må en stadig større del av de penger som er i omløp
brukes til betaling av de økende lån og renter. Økonomien stagnerer.
-
Til slutt kommer krisen med uomgjengelig nødvendighet.
- De samme penger lånes ut flere ganger ettersom de vender tilbake til banken(e). Hvor mange ganger er avhengig av bankenes krav til reserve.
-
Gjennom de konkurser som oppstår under krisen, vil gjeldspenger bli forvandlet til fripenger - penger som ikke er knyttet til gjeld - og en del av den totale gjeld må slettes. Pantet tilfaller da banken, og det meste av all eiendom vil dermed etter hvert komme i bankenes eie. Fripengene kan så for en tid brukes til nedbetaling av gjeld eller rente, det skapes dermed optimisme, nye lån tas opp som kan bidra til for en tid å betale på de gamle, og økonomien vil igjen skyte
fart inntil neste krise kommer. (Fig.2)
For å illustrere ytterligere, setter vi hit et par forklarende figurer:
Fig. 3
Fig.4
Flere illustrerende tegninger:
Fig.5
Fig.6
*
Om dette kan vi med full rett si:
- Det kapitalistiske rentebærende gjeldspengesystemet er et plyndringssystem.
- Gjeldspengesystemet
er en pisk som driver menneskene fram i et halsløst jag for å betale en ubetalelig rente.
- Det er ingenting i naturen som i det uendelige kan vokse eksponentielt. Den eksponentielle gjeldsvekst
er derfor et høyst unaturlig fenomen som med nødvendighet må få store skadelige konsekvenser for individ, folk og samfunn.(Gjelden tenderer i retning av åøke eksponentielt)
- Det er gjeldspengesystemet og renten (Det rentebærende Gjeldspengesystem) som er den viktigste årsaken til de økologiske
krisene over hele verden. Naturen må plyndres og herjes for å kunne betale en ubetalelig rente.
Det samme gjelder for de økonomiske og sosiale krisene.
- Det kapitalistiske system med de rentebærende gjeldspenger setter i virksomhet lovmessigheter som på lang sikt leder til samfunnsoppløsning.
Renten virker som kreft i samfunnslegemet. Det positive pengesystem setter i verk andre lovmessigheter som virker samfunnsbevarende.
- Renten er inflasjonsdrivende og er hovedkilden til prisinflasjonen.
- Gjennom innføring av Den folkeøkonomiske ordning settes Pengefyrstene sjakk matt. Og de kan aldri komme tilbake så lenge Den folkeøkonomiske ordning råder.
Gjeldspengesystemet gjør menneskene til slaver under bankierene - Pengefyrstene.
*
Konklusjon.
Som svar på vår innledende problemstilling kan vi si: Systemet eller ordningen vil i vesentlig grad
- i det alt vesentlige - overstyre mentalitet/tenkemåte og Den menneskelige natur slik denne kommer til uttrykk med rot i arvestoffet. For å slippe til - slippe løs - nestekjærlighet og menneskets "gode" natur, trengs det derfor en
systemendring som vil fremme disse aspekter.
(Analysens innledende problemstilling i det originale skriv: Hva er årsaken til verdens elendighet?
Hypoteser:
1. Årsaken ligger i gal mentalitet eller tenkemåte.
2. Årsaken
ligger i selve systemet eller ordningen
3. Årsaken ligger i menneskets natur. )
*
Hvis det skal gi noen mening å snakke om forbrytelser mot menneskeheten,
vil vi hevde at anvendelsen og opprettholdelsen av det rentebærende gjeldspengesystem er den største forbrytelse som noen gang er begått mot menneskene. Og denne forbrytelsen
blir begått daglig, og er legalisert og konfirmert av samtlige norske politikere.(Men for å skjule sine missgjerninger for folkene, sitter de som dommere ved menneskerettighetsdomstolene
og peker på de små synderne).
Å snakke om menneskerettigheter uten å nevne retten til å leve i et samfunn med rentefri
økonomi, eller - om man vil - i et samfunn med bruk av fripenger og tilgang på rentefrie lån for det enkelte individ, - det er en forhånelse mot selve begrepet menneskerett.
Gjeldspengesystemet er en krenkelse av menneskets fundamentale økonomiske rettigheter.
I dag er finans- og pengeteknikken så velutviklet,
og verdensøkonomien så sammenvevd, at de ellers store sykliske kriser
holdes på et relativt lavt nivå. Den økonomiske
krisen er egentlig permanent og jevnt høy. Dette gir en arbeidsledighet på ca. 10-12%
i EU - langt mer på verdensbasis - og en jevn strøm av konkurser
med tilhørende eiendomsran, og en kontinuerlig tilførsel av fripenger som kan bidra
til å holde det hele i gang. Paradoksalt nok er det de fripenger som oppstår gjennom
de framtvungne konkurser som er det viktigste bidrag til å holde gjeldspengene ved makten.
Oppsummering
En del av de viktigste resultater vi har kommet
fram til i analysen av det kapitalistiske- og det folkeøkonomiske system, blir satt opp i nedenforstående tabell:
Gjenstand for valg | Under kapitalismen | |
Hvem skal eie landet? | I folkets felleseie. Nasjonalisme | I pengenes eie som privatkapitalisme, - i det offentliges eie som statskapitalisme. Globalisme. |
Eiendomsretten til ressursene i hav og på land? | I folkets felleseie | I pengenes eie som privatkapitalisme, - i det offentliges eie som statskapitalisme. |
Eiendomsretten til produksjonsmidlene | I de ansattes eie | I pengenes eie som privatkapitalisme,- i det offentliges eie som statskapitalisme |
Eiendomsretten til arbeidsplassene | I de ansattes eie | I pengenes eller det offentliges eie |
Pengesystemet | Fripenger og rentefrie gjeldspenger. Det positive pengesystem | Rentebærende gjeldspenger. Det negative pengesystem |
Beskatning | På omsetning og forbruk | Mest mulig på arbeidet direkte i form av profitt, aksjeutbytte, renter og skatt på lønnsinntekter |
Samfunnets gjeld | Stanser på lavt nivå. Vokser naturlig og er betalelig | Må søke å vokse eksponentielt og er ubetalelig på grunn av renten |
Handel | Handel på fellesskapets eller nasjonens premisser. Ikke frihandel. | Handel på de rentebærende gjeldspengenes premisser. På Pengefyrstenes premisser. Frihandel |
Hva konstituerer eiendomsretten? | Arbeidet og folkets felleseie. Arbeidsprimatet og folkets felleseie er rådende. | Pengene. Pengeprimatet er rådende. |
Valg av økonomisk teori | Produksjonsteori. Arbeid og kapital er knyttet til kunnskap. Vekt på innovasjoner, teknologiske endringer, stordriftsfordeler og synergieffekter. Alle land bør industrialiseres. Schumpeter, Seckendorf og Sombart. | Handelsteori for de fattige land, produksjonsteori for de rike land. Arbeidet og kapital er kvalitetsløse; ikke knyttet til kunnskap. Alle land skal produsere på sine komparative fordeler. David Ricardo og Adam Smith. |
Ja. Allmenn samfunnstjeneste er en svært fordelaktig del av systemet. | Nei. Samfunnstjeneste er ikke en del av systemet. |
Samfunnslønn til Ja Nei
fordeling av kjøpekraft
En særskilt viktig dimensjon er formålet; vitsen med det hele:
Hovedmål eller formål | Ikke systembetinget, men valgt formål: Folkets overlevelse som folk i velferd, velstand, fred, harmoni, økende folkesunnhet, bevissthetsvekst og et samfunn i økologisk likevekt. | Systembetinget formål: Maksimering av profitten for pengefyrstene. Folket på slavekontrakter og i lønns- og gjeldsslaveri under den ubetalelige renten. (Nok valgt av Pengefyrstene) |
(Et folkeøkonomisk system utformet i detalj med kommentarer kan man finne eksemplifisert her.)
Verdensbankierene.
Med Verdensbankierenemener vi eierne og/eller kontrollørene av de ca. 300 største bankene, forsikringsselskapene og multinasjonale selskapene i verden. Gjennom dette eierskapet og gjennom gjeldspengesystemet kontrollerer
de verden. ( Se ogsåher.)
Det er ingen stor eller farlig misforståelse å tro at Verdensbankierer og jøder er samme sak, men det er ikke helt riktig. Blant verdensbankierene finnes det minst fem store og sentrale grupperinger som vi vil komme nærmer inn på nedenfor. Se ogsåCFR
Verdensbankierenes mål er verdenskontroll. Globalisering. Midlene er:
1) Gjeldspengesystemet,
2) Pengenes primat i etablering av eiendomsrett til ressurser, produksjonsmidler
og produksjon
3) Frihandel
4) Oppløsing av alle andre nasjonalstater, og utsletting av all annen folketilhørighet, enn Verdensbankierenes egen.
5) Militære midler tas i bruk når
de fire førstnevnte ikke lar seg realisere på grunn av motstand fra nasjonalsinnede og folkekjærlige regjeringer eller folkeledere.
Eller sagt på
en annen måte: De fire "friheter" må gjelde: Fri bevegelse av bankierenes penger, bankierene selv og den arbeidskraft de har behov for, bankierenes varer og de tjenester de kan selge
eller trenger å kjøpe.
*
12. mar, 2020