Hva ravnene hvisker...

Kreditorenes ånd og tenkemåte søkes drevet ut av tempelet.

 

I sitt verk ...»and forgive them their depts»… har Michael Hudson en meget grundig gjennomgang av hvordan man i det gamle Sumer, Babylon og Assyria forholdt seg til gjeld og gjeldssletting, og hvordan Jubelåret sto sentralt i Moseloven og i Jesu forkynnelse.

Han påviser at alle de gamle imperier fra Sumer, Babylon, Assyria, Egypt og til De greske bystatene og Romerriket overlevde så lenge ubetalelig agrar gjeld jevnlig ble slettet av palass og tempel, og de bukket under når denne gjeldssletting opphørte og private kreditorer og bankierer tvang ordningen ut av bruk.

I Hellas holdt Sparta lengst ut, men da kongene Agis ## og Cleomenes ville slette gjeld og føre jord tilbake til folket, søkte oligarkene hjelp utenfra - Den Achaeanske liga i allianse med Roma - og bankierene vant. Bankierenes internasjonale sølvpenger seiret over spartanernes nasjonale penger. Sølv og gull - internasjonalt gangbar mynt - er krigens penger.

Som et kuriosum kan nevnes at Spartas pengeenhet besto av jernklumper på 89 kilo av det dårligste jern, herdet i eplesidereddik for å gjøres ubrukelig til det meste annet. To okser trengtes for å dra fire penger rundt i en vogn.

Rosettasteinens tekst er også en proklamasjon om sletting av gjeld.

 

Jubelåret sto (og står ) sentralt i Moseloven. At det også var Jesu sentrale oppgave å aktivisere denne gjeldssletting for sitt utarmede folk, går fram av flere passasjer i evangeliene, selv om Paulus og andre redaktører har søkt å tilsløre hans budskap. Det vises til Luk. 4. 16-30 og til Fader Vår ... «forlat oss vår skyld som vi forlater våre skyldnere ...» Pengevekslerne ble drevet ut av templet, og Qumran-rullene bekrefter kravet om et Jubelår.

 

I dag er verden mer gjeldsatt enn noen gang før, men kirke og kristenfolk lyver friskt og religioniserer Jesu lære for å holde skjult hans sentrale budskap om sletting av gjeld.

Det trengs en ny ordning, et nytt system.

 

  Vegtams sider

 

30. nov, 2019