Hva ravnene hvisker...

Gjenreisning av fiskerbonden – nå som Norges nye adel

Fiskerbonden og havet – landet og havet høstes

1.Innledning.

I 10-12 tusen år har det bodd mennesker i Norge. De første som kom, slo seg ned langs kysten og livberget seg i det vesentlige med fiske og fangst. Da jordbruket kom, ble kysten først tatt i bruk, og vi hadde dermed Norges fiskerbonde; mennesker som livberget seg av av jordbruk, fiske og fangst.

I det siste hundreåret har fiskerbonden forsvunnet nesten totalt. Dette er i sin helhet en konsekvens av det økonomiske system; kapitalismen med sitt gjeldspengesystem og medfølgende industrialisering. Systemet krever store enheter og virker sentraliserende. De små enheter gir for lav lønnsomhet; folket blir drevet inn til byene. Og dette på tross av at fiskerbonden ligger på samfunnsregnskapets inntektsside, mens det meste som blir finansiert over statsbudsjettet, ligger på utgiftssiden. Asyl og flyktningindustrien hører hit. Den krever alene omtrent hva vi årlig bruker av oljefondet; dvs.: flere hundre milliarder kroner.

Men slik trenger det ikke være. Fiskerbonden kan gjenreises med stor økonomisk vinning for land og folk. Det hele er et spørsmål om prioritering og økonomisk ordning.

La oss se hvordan det kan gjøres:

Fiskerbondens venn og hjelper

II Materiell målsetning.

1. To tusen – 2000 - driftsenheter eller småbruk opprettes langs kysten fra Svinesund til Grense Jakobs elv i områder som enten alt er fraflyttet eller står i fare for å bli fraflyttet.

2. De skal ta landet i bruk og produsere mat; fisk, kjøtt, skinn (heri skinn av villmink med jakt på samme), dun, forvaltning av ærfugl, poteter, grønnsaker, honning ... og hva man nå ellers kan få fram av slike varer i slikke omgivelser. Produsjon av tang og tare er spesielt verdt å nevne.

3. Familiens og folkets viktigste mål er å lage unger i et folk i ferd med å dø ut.

4 Tiltaket vil skaffe betydelige valutainntekter for landet.

5. Det vil bli betydelige synergieffekter i kystmiljøet.

Hard valuta

III Immaterielle målsetninger.

1.Fiskerbonden skal være en institusjon i pakt med, og til fremme av, norsk kultur.

2. Han vil virke til styrking av samholdskraften i folket og samfunnet.

3. Å skape trivelige og meningsfulle arbeidsplasser for ungdommen, i pakt med natur, folkelynne og folkekultur.

4. Å skape gode og trygge oppvekstkår for barn i folkets ånd og tradisjon.

Utviket sammen med nordmenn i kanten av breen

IV. Betingelser, vilkår og plikter

1. Et minstemål av jordbruksmulighet må være til stede: 10 vinterforede sauer med tilstrekkelig sommerbeite kan tjene som nedre grense.

2. Åkerland til potet, grønnsaker og bær nok til minst det dobbelte av familiens eget forbruk.

3. En kvote på 25 tonn fisk blir knyttet til bruket.

4. Et standsmessig bondefiskerhus reises på driftsenheten. Minimum 240m2. På grunn av værforhold helst i stein.

5. Drivers etterkommere har førsterett til å overta ved generasjonsskifte.

6. Våningshus og driftsbygninger eies av staten og leies billig ut til driver.

Uten tørrfisken hadde ikke vikingene kommet langt

V Organisering.

1. Staten legger til rettes og etablerer driftsenhetene og står som eier. Et statlig kontor under Fiskeri- og/eller Landbruksdepartementet står for arbeid og drift.

2. På hver driftsenhet bygges det våningshus for hver oppsitterfamilie, driftsbygning for sau og/eller geit, samt sjøhus med rorbuer, slokvern til fiskeavfall og lite fryseri. Utleiehytter ved behov.

3. Oppsitterfamilien, fiskerbøndene, leier av staten til lav leie; ca 5000kr/mnd.

4. Ung familie av norsk/samisk opprinnelse er et ufravikelig krav.

5. Folk med tilknytning til stedet prioriteres.

Utrydningstruet sammen med nordmannen.

Geita er en utmerket krattrydder i samarbeid med fiskerbonden.

VI Finansiering

Bolighus: kr. 3000000

Driftsbygning: kr. 2000000

Sjøhus med lite fryseri og rorbuer: kr. 1000000

Utleiehytte ved behov ...................

kr 6000000 = 6 millioner per gård.

Totalt: kr. 6 millioner x 2000 = kr. 12000000000 = kr. 12 milliarder.

Dette er investeringer, skapt av fripenger laget av intet.

Dette skal ikke betales tilbake til staten.

Skatteinngang og synergieffekter av denne investering vil være betydelige.

En tapper kriger - fiskerbondens venn

VII Statens drift av gården.

Ubeskattet lønn til fiskerbønder per år: 4000x400000kr = kr. 1600000000

Vedlikehold per år per enhet: kr. 60000

- I leie fra brukere per år per enhet: kr. 60000

- skatt fra inntekt av fiske, jordbruk,

rorbu m.m. ca kr. 80000x2000= kr. 160000000

Statens netto driftsutgift per år : kr. 1440000000 = 1.44 milliarder per år

For 1.44 milliarder kroner over statsbudsjettet kunne vi fått 4000 fiskerbønder og deres inntektsskapende virke i samfunnet. For de 255 milliarder hentet fra oljefondet i 2018, og brukt i asylindustrien på samfunnsregnskapets utgiftsside, kjøper vi oss folkenes - samers og nordmenns – undergang.

Våre folkevalgte tillitsmenn har ikke prioritert til folkets beste. De valgte asylmottak for fiskerbonde. Dette forteller at det trengs nye politikere og et nytt parti.

Foredling av markens grøde

VIII Gårdens inntekt for fiskerbonden.

Lønn til ektepar. kr. 400000 x 2 = kr. 800000

Inntekt av fiskekvote på 25 tonn:

25000kg x 20(?) kr/kg kr. 500000

Inntekt fra jordbruk og fehold ...?

Inntekt fra utleie av rorbu og hytter ...?

Turistfiske kan utleies på gr.lag av salg fra fiskekvoten. ....................

Samlet for ektepar på driftsenheten ... > kr. 1300000 = 1.3 millioner.

En anstendig familieinntekt for ærlig arbeid på samfunnsregnskapets inntektsside.

Norsk buhund... fiskerbondens venn og arbeidskammerat

Ærfugl på reir; en hjelper og medarbeider ... vernet og beskyttet av fiskerbonden

Prosjektet kan og bør i sin helhet finansieres ved fripenger utstedt av Norges Bank og formidlet av Finansdepartementet gjennom de retningslinjer Den Folkeøkonomiske Ordning foreskriver. Dvs.: Uten å belaste skattebetalerne. Samfunnsreknskapets inntektsside vil øke til velstand og velferd for alle og statskassen og kommunenes kasser vil flyte over med penger til andre gode formål det ellers ikke ville vært penger til.