Hva ravnene hvisker...

Bohemian Grove   ##

Fra Vegtams Nettsider:

http://vegtam.info/Kortsider/Mulighetstap.htm

har vi hentet et lit avsnitt om religion:

Folkets religion vs Utsugernes religion.

Da sjamanen som institusjon splittet seg opp i medisinmannen og presten, fikk vi etter hånden de forskjellige religioner. De naturlige religioner utviklet seg som polyteistiske. Blant de semittiske folkeslag alene skal det ha vert ca fire tusen forskjellige guder. Unntaket er stammen til Abraham. Da han ble drevet ut fra Ur i Kaldea, hadde han kun én gud med seg: Jehova, Gud Herren. En slags krakilsk og lunefull husgud for Abraham som flyttet med som en slags nisse på lasset.

Annet steds har vi tydet denne guden som et strengt – og etter hånden – psykopatisk overjeg. Dette gir seg til kjenne ved en blodtørst nærmest uten grenser: Han skulle ha alle de førstefødte i folket som blodoffer; jamfør kravet om at Abraham skulle ofre Isak. Vi husker også drapet på alle de førstefødte i Egypt.

Denne blodtørst har sammenheng med tilregning av skyld. For å kjøpe seg fri fra skyld, måtte man ofre sin førstefødte. Men da dette krav knapt lot seg håndheve av prestene (levittene) i lengden, nøyde Gud Herren seg med det blodoffer som ligger i omskjæringen. Alle guttebarn skulle omskjæres; dette kjøpte dem fri fra skyld og gjorde dem til Herrens utvalgte folk; de skulle bli verdens herskere, herrer over alle andre folk, om de holdt alle hans forbud og påbud. (Om omskjæring og skyld, se 2 Mos 4.24-26).

For den som skal kontrollere et folk, er én gud bedre enn mange. Guden kontrollerer folket og prestene kontrollerer guden og hans lære – og dermed folket.

For de polyteistiske religioner er skyld, synd, arvesynd, soning og frelse ukjente begrep innen religionen.

Da den jødiske nasjonalisten Jesus, Nasareeren, kom med sitt budskap om velferd til folket og den tilgivende Faderen som motvekt til den skyldtilregnende Gud Herren, ble hans sosiale budskap kuppet av jøden Paulus, og vi fikk Jesus som Kristus og førstefødt sønn og blodoffer til Gud Herren. Den læren som var farlig for utsugerne, ble gjort om til en slavereligion for hedningene; goyim - kveget: Den største svart-flagg-operasjon i verden. Vi finner liten grunn til å tvile på at Saul (Paulus) også i dette ærendet var sendt ut av Sanhedrinet. (Vi ser hvordan virkeligheten i annen sammenheng er blitt vridd om til Holocaustlæren. Eller at slavebindingen av egypterne ble til frelsen ved kornet. Utsugerne kan sitt fag som folkeforførere.)

Da Islam kom, ser vi at omskjæringen følger med, og trolig er det skyld og skyldbelegging som er ute og går også her. Kanskje er det i tillegg samme guden. Jehova og Allah er av samme vesen.

Vi bør ellers erindre at skyld og gjeld hører sammen. Derfor er De utvalgte og omskårne de ivrigste tilhengerne av Gjeldspengesystemet.

Kristendommen ble tvangsinnført over hele Europa fordi den var en slavereligion og dermed velegnet som hersketeknisk middel. Folkesvikerne Olav Trygvason og Olav Haraldson visste hva de gjorde.

For folkene var og er polyteismen og de mange guder et frigjørende gode; for Utsugerne er Den ene Guden et godt hersketeknisk verktøy til skyldbelegging og slavebinding.

*

For kristendommen foregikk frelsesverket en gang for alle på Golgata gjennom blodofferet av nasjonalisten Jesus som utsoning av menneskehetens påståtte skyld til Jødeguden. I Åsatrua foregår frelsesverket nå og alltid i Golgata (Hodeskallestedet) gjennom en stadig økning av forståelse og innsikt i alle saksforhold. (Jamfør Odins hengning i Yggdrasil for å vinne kunnskapen om runene.) Dette forklarer alene framgangen for den greske og europeiske sivilisasjon foran de andre sivilisasjonene.

Utsugernes gud er moralens, skyldbeleggingens og utfjottingens gud. Æsene er skyldfrihetens, forståelsens og avfjottingens guder. Lucifer er motstanderen og lysbæreren innen de semittiske religioner i det mentale mørke Gud Herren skaper. Han er altså også, på sitt vis, en gud for avfjotting. 

Johannes 3.16 er ren autorisert propagandaløgn uten mulige røtter i noen kjent del av virkeligheten. Og det var i alle fall alt annet enn kjærlighet til menneskene fra jødeguden som lå til grunn for kravet om blodofferet på korset. Her valgte man å holde den opphavlige tradisjon ved like.

Oversikt