Hva ravnene hvisker...

I denne uka er Pave Frans i Brasil og trøster de fattige. «Salige er de som gjør seg fattige for åndens skyld, thi himmelens rike er deres», sier trolig poppen, og peker til værs. At det kanskje har blitt lenge å vente for de fattige på rikets komme, vil han nok makte å bortforklare. Han kjører nok rundt i den nye skuddsikre poppomobilen han fikk fra Mercedes-Benz, for ikke å komme for tidlig til himmels.

Før han dro, var han på Lampedusa og trente seg på de fattige flyktningene fra Nord-Afrika; han ville vel feie litt for egen dør før han kom til Brasil. Men her dristet han seg til å kjøre folkelig rundt i en åpen Fiat i ly av væpnete vakter. Her hilste pave Frans «de kjære muslimske immigrantene» velkommen. Uten å spørre italienerne. Han ba også om en mer human behandling av immigranter, uavhengig av tro. Det måtte bli slutt på «globalisering av likegyldighet» sa han. Annen globalisering nevnte han ikke. Vi merket oss at ingen flyktninger ble sluppet inn i Vatikanet.

Hvorfor han ikke – i en kort preken – belærte de fattige om hvordan de skulle gå fram i sine hjemland for å bli rike og mette, vet vi ikke. For han vet jo hva som skal til; vi og andre har jo belært også poppen – og kanskje særlig ham – om slike ting. Kan slikt være for dennesidig for Frans? Vel, vel; vi må kanskje huske av vi og poppen dyrker forskjellige guder. I Vatikanet holder jødeguden til huse. Våre bekymringer rundt fattigdommen i det dennesidige krever helt andre guder.

Kanskje poppen lever etter det skriftens ord som sier: «Du skal ikke ta renter av din bror, men av de fremmede kan du ta rente?» … Vi hører så mye om Vatikanbanken…

Oversikt