Hva ravnene hvisker...

Litt om de fire ryttere i Åpenbaringen.

  

 Grunnlaget for denne figur er greid ut om annet steds. Den er vesentlig i det følgende.

 

 

 

De fire rytterne i Åpenbaringen framstilles på følgende vis:

 

Rytteren på den hvite hest. En seirende hærfører eller konge. Hvit (ren) og opphøyet.

 

Rytteren på den røde hest. Hesten er flammende og rytteren har et sverd for å «ta freden bort fra jorden» Det er altså snakk om krig.

 

Rytteren på den svarte hesten. Han har en skålvekt , angivelig for å måle fødevarer(?) Mangelvare eller nød.

 

Rytteren på den gulbleke hest. Døden. Med «dødsriket» følgende etter. Pest og sykdom.

 

Teksten oppsummerer de fire rytternes ritt med at de «fikk makt over fjerdedelen av jorden så de kunne drepe med sverd, hungersnød og pest og ved jordens ville dyr.»

 

Vi vil mene at de sentrale symboler her er rytteren på den hvite og rytteren den sorte hest. De to andre rytterne er etter vår mening følgesvenner eller konsekvenser av den hvite og den sorte rytter. Deres  tilstedeværelse eller fravær av tilstedeværelse, er avhengig av hvem som er dominerende av den sorte eller den hvite rytter.

*

 

Åpenbaringen er stinn av symboler. Og alle symbolene henger sammen. Også med sybolene fra resten av Det nye testamente.

 

En tydning må skje ut fra: 

 

- et grunnlag, eller premisser, som er felles for alle symbolene.

- den jødisk/(kristne) kontekst symbolene opptrer i.

- Tydningens resultat, realinnholdet i symbolet, må ha eksistert da sybolet ble skapt.

- vi velger biopsykologien som forståelsesgrunnlag og vitenskapelig referanse for konklusjonene.

 

Av andre symboler som har relevans for tydningen, nevner vi:

 

1. Dyret

2. Villdyret av havet.

3. Villdyret av jorden

4. Havet.

5. Døden

6. Å dø døden (Den 1. død)

7. Dødsrikets nøkler

8. Det slaktete lam

9. Lammets blod

10. Jesu kjøtt og blod

11. Kvite klær

12. Lammets brud

13. Den sanne menighet

14. Guds ord.

15. Ordet av guds munn.

16. Å bli kastet i ildsjøen.

17. Sønnen.

18. Huset.

19. Trellen.

20. Støv

21. Livets vann

22. Logos

23. Steiner

24. Livets vann

25. Steiner for brød

 

*

 

Tydning av symbolene.

 

Som nyttig verktøy til tydningen, vil vi gjøre bruk av ovenforforstående figur.

 

 

1 Dyret. Da det ikke er snakk om noe bokstavelig dyr, og da begrepet (symbolet) synes å være overordnet andre symbol, finner vi at begrepet står for:

Erindringsinngraveringer fra uforståtte opplevelser. Irrasjonelle symboler. Innbilninger. (Y og XY på figuren. Svart og rød farge). Det er løgn og/eller villfarelser som ligger til grunn for det meste av elendighet her i verden, både på det individuelle og på det kollektive plan. Når nåbevisstheten må forholde seg til - virke på - slike erindringer som stiger opp fra erindringslageret- dypet,de profundis - ender det galt.

 

2 Havet. Der vann ikke står for bokstavelig vann, står det i drøm og myter for:

- De kultiske vann.

- Folkemassenes samlede psykiske enhet, med dens påvirkede, magisk-mysteriøse kaos og med den mangel på innsikt og harmoni som den er forbundet med.

 

3 Villdyret av havet. Det villdyr som stiger opp av dette folkehav (2), og som blir figurbundet i kulten, er det falske og feilaktige, magisk- mysteriøse, sakramentalt betonte livssyn og de autoriteter og organisasjoner som er forbundet med dette. Her er presten (Paven) lederen.

 

4 Villdyret av jorden, dyret som stiger opp av jorden, er det makt og voldspolitiske livssyn og dets institusjoner og autoriteter. Lederen er her gjerne medisinmann og høvding i en person, med høvding som dominant. Prestene – mysteriekirken - er her tjenere for maktstaten.

 

5 Døden. Der døden ikke står for legemets død, står den for avvikelse fra de universelle lover. En slik avvikelse fører bort fra Livet, fra det livgivende. Det er den tilstand som følger av løgn og falsk orientering.

 

6 Å dø døden. Begrepet finnes også i forbindelse med spisningen av frukten fra kunnskapens tre til godt og ondt; å bli liggende under for den dualistiske godt – ondt tenkningen; å ta inn i seg den moralske godt – ondt – tenkningen i stedet for å tenke i polariteter. Livets tre er polaritetens tre. Dette er den første død. Den andre død er «å bli kastet i ildsjøen». Dødstegnene som er nevnt er: angst-, skam- og skyldfølelse, ansvarsfraskrivelse, å utadprojisere skyld, selvsikringstendens, som går over i kultiske verne- og avvergingsforanstaltninger av magisk - mysteriøs art og hermed autoritet og autoritær lære. Dette siste kalles støv (20). Også vansker med å få kontakt med den sanne virkelighet er et dødstegn.

 

7 Dødsrikets nøkler. (Åp. 1,18) Det menes her objektiv orientering (X på figuren. Hvit farge.). Det som fører ut av Døden (5) og hindrer at man dør døden (6).

 

8 Det slaktete lam. Har sammenheng med syndebukkritualet. Bukken skulle gjerne være ung.

Den ødelagte uskyldstilstand som hører barnet til. I kristendommen står Jesus her for det slaktete lam i sin andre skikkelse. Han er den innsiktsfulle, objektive orientator (som Pauluskirken etter tradisjon av jødedommen mente måtte slaktes til syndenes forlatelse for å blidgjøre den ellers uforsonlige gud).

 

9 Lammets blod. Den objektive orientering.

 

10 Jesu kjøtt og blod. Den objektive orientering. Den korrekte virkelighetsoppfatning Jesus var representant for (X på fig.).

 

11 Kvite klær. De som har badet i lammets blod har tatt til seg den objektive orientering. De ligger ikke under for løgnen og villfarelsen. De er dermed i overført betydning kledt i kvite klær (X på figuren)

 

12 Lammets brud. De som har latt seg orientere av det sanne og objektive og praktiserer nestekjærlighet.

 

13 Den sanne menighet. Lik lammets brud.

 

14 Guds ord. Den orientering som er uttrykk for den universelle lovmessighet, skaperens manifestasjon. Det som er evig og urokkelig. Det som frigjør fra feiltagelse og villfarelse.

 

15 Ordet av guds munn. Det samme som 14.

 

16 Å bli kastet i ildsjøen. Ild er et renselsessymbol i drøm og myter (Jamfør Gimlé = ildleet; det som er beskyttet av ilden). De som kastes i ildsjøen og gjøres uskadelig – de kan ikke lenger skade - er Den gamle slange som også kalles Dyret, dragen, slangen, djevelen, Satan og den falske profet. I og med denne utrensning forsvinner også døden og dødsriket i ildsjøen. I dette har vi livsvillfarelsen og dens organiserte former.

 

17 Sønnen. Den opprinnelige eier - den legitime arving til huset - den som flytter inn – stiger fram – når trellen er kastet ut.

 

18 Huset. Psyken.

 

19 Trellen. Den kjerub som består i de psykiske hemninger, ikke minst av magisk-mysteriøst og moralsk slag (Jamfør etingen av kunnskapens tre til godt og ondt). Trellen er en funksjon av løgnen, villfarelsene og den falske orientering.

 

20 Støv. Falsk og/eller usann orientering

 

21 Livets vann. Sann, objektiv orientering og virkelighetsbeskrivelse med nestekjrlighet i sin forlengelse. (Og med "nesten" menes det her  primært den som står deg nærmest. Ikke de mennesker som står deg fjernest, slik man har løyet det til innen den internasjonalistiske kristendommen.)

 

22 Logos. Ordet. Identisk med  Ordet av Guds munn. Den saklige, objektive virkelighetsoverensstemmende orientering på grunnlag av de universelle lover. (Dette blir, som vi forstår, noe annet enn læren til fariseeren og mystagogen Paulus). Ved logos gjøres mytos forståelig; man blir istand til å se det som var uforståelig i sin kausale sammenheng.

 

23 Steiner. Falsk orientering. (Y og XY på figuren)

 

24. Livets vann. Sann og virkelighetsoverensstemmende orientering med røtter i de universell elover og det objektivt gitte (X på figuren).

 

25. Steiner for brød. Løgn for sannhet. Død (1.død) i stedet for Liv og det livgivende.

 

*

 

Ut fra dette finner vi:

 

Rytteren på den hvite hest. Kongen i kvite klær. Den som bringer den sanne og objektive orientering til menneskene. Han bringer ordet av guds munn til lammets brud; den sanne menighet, slik at de kan kle seg i hvite klær; dvs. leve i pakt med de universelle lover og praktisere nestekjærlighet. Han er en personifisering av sannhet og objektiv virkelighet.

 

Rytteren på den sorte hest. Løgnens og villfarelsens representant. Det – alt - som gjør at mennesket dør døden og at trellen tar tilhold i huset. Det han tilmåler er løgn og villfarelse, eller konsekvensene av disse. Sort er løgnenen og livsvillfarelsens farge i drøm og myter.

 

Rytteren på den røde hest og Rytteren på den blekgule hest er de konsekvenser som følger der Rytteren på den sorte hest rir fram: Krig, borgerkrig, ufred, pest, hungersnød, fattigdom, uvitenhet, disharmoni m.m. Og som forsvinner når Rytteren på den hvite hest rir fram.

 

*

 

Å si nei til de tre fristelser vil være å leve i pakt med orienteringen til Rytteren på den hvite hesten. Å si ja til dem vil slippe løs de andre rytterne.

 

 

Dette er nok i sum en helt annen tydning enn den man hører fra mysteriekirkens prester... og fra mange forskjellige mystagoger vi ikke ønsker å terge på oss tilhengerne av ved å nevne dem ved navn ...