Hva ravnene hvisker...

 Om fripenger, gjeldspenger og bærekraftig familiepolitikk.

 

 

Familien er folkets grunnlag.

 

Over hele den vestlige verden er fødselstallet så lavt at de opprinnelige folkene i Europa ikke klarer å holde sitt befolkningstall oppe; de er på vei mot utsletting. I Norge ligger fødselstallet for nordmenn og samer på ca 1.5. Det betyr en halvering av folketallet på under førti år.

Årsaken er i vesentlig grad økonomisk. Hverken foreldre eller samfunn har råd til å ha unger.

For folkene blir det da et viktig spørsmål hva som kan gjøres for å heve fødselstallet til 2.1 eller høyere; hvordan man skal motvirke det pågående folkemord.

Å ta fra kvinnene p-pillen og mennene kondomet, samt innstille selvvalgt abort, kunne nok løst problemet, men frivillighet og en økonomisk løsning er vel å anbefale.

Lar problemet seg løse med økonomiske midler?

 

La oss sette opp to regnestykker; det ene på grunnlag av det rådende kapitalistiske system med sitt gjeldspengesystem, det andre på grunnlag av et fripengesystem.

 

Premissene er følgende:

1. Barnetrygd per barn er kr. 50 000 per år.

2. Morslønn etter 2. barn er kr. 400 000 per år - med borgerlønn inkludert.

3. En skattefri belønning for 3. barn på kr. 700 000.

4. 500 000 for hvert barn over det tredje.

5. De ovenstående beløp vil ikke bli skattlagt med direkte personlig beskatning

 

La oss ta utgangspunkt i en mor med tre unger og se hvor det bærer hen.

 

A. Under vårt nåværende kapitalistiske gjeldspengesystem:

1. Barnetrygd for tre unger: 50 000x3 = ...   150 000 kr

2. Morslønn: ...                                           400 000 «

3. Premiering for 3. barn: ...                       700 000 «

Brutto utgifter for staten angjeldende år : 1250 000 «

 

Antar vi at moren lever litt flott dette året og bruker hele inntekten, vil staten ta inn i moms og avgifter:

                 1250 000x25/100 = 312500 kr

Statens netto utgifter for denne familien dette året:

               1250 000 – 312500 = 937 500 kr

 

Vi har her kun sett på familiens livsopphold.

 

At dette er utgifter for stat og folk går fram av at disse penger belastes skattebetalerne.

 

B. Under et fripengesystem:

1. Barnetrygd for tre unger: 50 000x3 = ...    150 000 kr

2. Morslønn: ...                                            400 000 «

3. Premiering for 3. barn: ...                        700 000 «

Brutto utbetalinger fra NB angjeldende år : 1250 000 «

Statens direkte inntekter i moms av mors forbruk: 312 500 «

Samfunnets inntekt dette år av familien:             1250 000 kr

 

 

Normale kvinner vil unger.

Moderskapets status må gjerne økes

 

I tilfelle A. blir skattebetalerne belastet, eller staten må låne penger til familiens livsopphold, gjerne gjennom utstedelse av statsobligasjoner, og dermed belaste folket. Det lønner seg ikke å ha unger, hverken for familie eller stat. Kapitalismen og det rentebærende gjeldspengesystem tyner folket. Renten er en kreftsvull i samfunnet og driver fram samfunnets og folkets ødeleggelse og undergang. xxx

 

I tilfelle B. blir fripenger stilt til rådighet av Norges Bank (NB), skapt av intet, og utbetalt til familien uten skattetyning. Ingen blir belastet, men samfunnets kjøpekraft, etterspørsel, produksjon og rikdom øker med antall barn. Så langt arbeidskraft og resurser rekker. Pengene søker seg etter hånden til det offentliges kasser gjennom den ordinære beskatning og øker disses velfylthet.

Fripengene er livsfremmende.

 

20 tusen 3. barn blir 20 tusen mødre og 60.000 barn. Uttellingen for dette blir:

1250 000X20 000 = 25.000.000.000 kr dvs. 25 milliarder kroner i året. Uten å belaste skattebetalerne.

Innvandringen koster skattebetalerne 250 milliarder kroner årlig. xxx

 

Se også hvordan fripenger kan gjenreise fiskerbonden og andre inntekter i samfunnets regnskap.

Et politisk program som bygger på et fripengesystem

 

Livet vil unger... renten tyner Livet og Naturen

 Heim

 

 

Om Koronavirus, gjeld og globalisering.

 

 

 

 

Når landet og verden blir stengt ned og økonomien stopper opp, får bedriftene problemer: de seiler mot konkurs. De må da gå til bankene og be om lån de ikke ville trengt i gode tider. 

 

For å forhindre dette i størst mulig grad, lovet Erna at staten ville gå inn med 100 milliarder i garantier til bankene; Sanner nevnte 50 milliarder i første omgang.

 

A.  

Bankene tar da av de midler de alt rår over og gir lån til lånetrengende bedrifter, og får de for lite, låner de av Norges Bank til gjeldende rente og formidler videre til de nødstedte. 

 

Når kruttrøyken så letter og faren er over, sitter det norske folk igjen med en gjeld på kanskje 100 milliarder kroner – kanskje mer - pluss renter over noen år. Og bankene med feite renteinntekter. Disse penger blir belastet folket gjennom skatter og avgifter.  

Hva inntektene beløper seg til på verdensbasis for bankierene, er vi ikke i stand til å overskue. 

 

En annen måte å møte den Koronabetingete økonomiske krisen på, kunne vært som følger: 

 

B. 

Sentralbanken, Norges Bank, lager, - som vanlig - penger av intet og gir som gave - som fripenger xxx - til de nødstedte bedrifter. (Alternativt i enkelttilfeller som rentefrie lån på ubestemt nedbetalingstid.) 

 

I dette tilfellet vil hverken stat, folk eller bedrifter bli gjeldsbelastet. Og de penger som kommer i omløp som fripenger, vil kunne tjene til å betale på – redusere - den ellers ubetalelige rentegjeld som de private banker har påført det norske folk , og som de ville forøket under punkt A. 

Pengene vil vende tilbake til statens og kommunenes kasser på vanlig vis som moms, skatter, avgifter, valutaveksling m. m.  

 

Nationalisering av de banker og store selskaper som ikke klarer seg i Koronaens tid, er vel verdt å tenke over. ... Og egentlig å anbefale. Å velte byrden på folket er ikke å anbefale.

 

 

 

Om Koronaviruset er menneskeskapt, vil vi på det nåværende tidspunkt ikke ha noen mening om. Men den som leverer en vaksinexxx vil møte en heftig fortjeneste. Og bankierene vil under vårt nåværende pengesystem gjøre gode penger. Koronaviruset fremstår som en usedvanlig god forretningside og som et middel til å drive fram Globaliseringen. 

I så fall har vi nok å gjøre med de samme aktører som sto bak 911. 

 

Det er i vesentlig grad FHI som tar de tunge beslutninger rundt Koronakrisen.  

Vi drister oss til å minne om at Folkehelseinstituttet, FHI, ble stiftet for en donasjon fra Rockefeller på trettitallet, nok fremdeles blir delfinansiert av samme, at deres regnskaper er hemmelige og at Camilla Stoltenberg – søstera til Jens – er direktør. 

Deres lillesøster, Ninni, gikk gjerne med Davidsstjernen som halssmykke. 

 

Må vi dø for Koronaviruset... eller bare bli gjeldsatt og forslavet som overlevende? 

  

**** 

 01.05.20 

Noen dager er gått...

Koronainfluensaen har en dødsrate - døde av Korona/Antall smittede - som ligger nede på promillenivå. Altså en relativt ufarlig influensa... Men sykehus og media skremmer og jukser med tallene.

Og vi ser konturene av hva som vil komme:

  

« «Vi treng ein utlånskapasitet på 1 billion dollar»(IMF-sjef Georgieva på ein pressekonferanse tidleg i mars)” (Og vi merker oss at det er snakk om lån og gjeld). 

  

1. Verden skal gjeldsettes enn ytterligere i et enormt omfang.

 2. Fattigdommen griper om seg over hele verden.

 3. Makten konsentreres hos verdens pengefyrster; hos bankierene.

   

Under den kommende konkursbølgen faller pantene ned i bankierenes lommer, og ny enorm gjeld løper på folkene som blir enda fattigere. Hungersnød, sykdom og død griper om seg. Apokalypsens fire ryttere rir igjen. 

http://vegtamborson.123hjemmeside.no/204133662/1996423/posting/litt-om-de-fire-ryttere-i-Ã¥penbaringen 

https://rense.com/general16/georgiaguidestones.htm 

https://en.wikipedia.org/wiki/Georgia_Guidestones

  

Konklusjon: Koronakrisen er en menneskeskapt krise, en psykisk operasjon som ved hjelp av et økonomisk sjokk har til hensikt å drive verden inn i Den nye verdensorden (NWO).

  

*

 

Hva kan så folk gjøre?

 Svar: De må reise seg mot sine utsugere. De må fjerne det kapitalistiske system og innføre en økonomisk ordning som gir folk det gode de vil ha: http://vegtam.info/Kortsider/Mulighetstap.htm#art4

 Til det trengs et nytt parti i de fleste land som kan drive de onde ånder ut av verdenspolitikken.

 http://vegtamborson.123hjemmeside.no/204133662/6834662/posting/et-politisk-prinsipprogram-for-systemendring

Koronaoversikt.

  

Lenkene nedenfor vil bekrefte og kaste lys over konklusjonen.

 

  

https://www.voltairenet.org/article209749.html

 https://steigan.no/2020/04/vi-gar-som-sovngjengere-inn-i-overvakingssamfunnet/

 https://www.derimot.no/who-en-korrupt-ulv-i-fareklaer/

 https://www.derimot.no/fra-sveits-kommer-oppdatert-informasjon-fakta-om-covid-19/

 https://www.frihetskamp.net/who-sjef-vil-at-myndighetene-skal-kunne-ga-inn-i-folks-private-hjem-og-tvangsisolere-smittede/

 http://www.thetruthseeker.co.uk/?p=205537

 http://www.nyhetsspeilet.no/2012/03/folkehelseinstituttet-planlegger-ny-vaksine-epidemi/?fbclid=IwAR1sndEPN_T0lurSCzjvZtwkt1hotqvlXg3MxaySp_PnJHORMRfRw9VYFKc

 https://akroma.no/brett-stevens-fullstendig-komplett-panikk/

 https://www.darkmoon.me/2020/prisoners-and-guards/#more-138501

 https://www.derimot.no/mot-ny-verdensorden-privatisering-av-staten/

 https://www.derimot.no/eksperten-som-regjeringer-horer-pa-har-tatt-feil-hele-tiden/

  

****

  

https://www.derimot.no/eksperter-er-ikke-noytrale-her-er-en-svensk-ekspert-som-banner-i-den-norske-debatt-kirka/

 https://en.wikipedia.org/wiki/The_Shock_Doctrine

 http://www.thetruthseeker.co.uk/?p=204150

 https://www.document.no/2020/03/25/fhi-frykter-store-negative-ringvirkninger-av-ny-koronastrategi/

 https://www.derimot.no/john-pilgerden-virkelige-krisen-er-at-titusenvis-dor-av-sult-og-malaria-hver-dag/

 https://www.theguardian.com/politics/2020/mar/26/gordon-brown-calls-for-global-government-to-tackle-coronavirus?fbclid=IwAR1EubS4k_XMzL5arydOoJ_Kpipthwan4L68fZ6jLFxLNc0zMbZMyXoodvs

 https://forskning.no/virus/det-dor-trolig-faerre-enn-vanlig-i-norge/1677512

 https://www.derimot.no/usa-enda-en-undersokelse-bekrefter-at-covid19-ikke-er-spesielt-farlig/

 https://www.derimot.no/blaser-opp-corona-dodsfall-noen-sykehus-definerer-alle-dode-med-covid19-som-corona-dodsfall/

 https://www.frihetskamp.net/propaganda-ved-et-annet-navn/

 https://www.jostemikk.com/arene-2013-2017-dode-68-000-italienere-av-influensa/

 https://steigan.no/2020/04/hvem-dor-av-koronavirus-statistikk-fra-italia/

 https://www.derimot.no/korona-kunnskapen-oker-like-ufarlig-som-sesonginfluensa/

 https://voiceofeurope.com/2020/04/lukashenko-elites-are-manipulating-the-coronavirus-crisis-for-their-own-benefit/

 

 

 

 

Fra en betenkning på Vegtams sider, hitsetter vi det nedenforstående:

 

Vi prøver å fremstille gjeldspengesystemets virkemåte i Fig.1

Det som skjer er følgende:

 



1) Sentralbanken har monopol på pengeutstedelse og låner penger i omløp mot rente - i det alt vesentlige til resten av bankvesenet. Pengene skapes av intet.

2) Bankvesenet låner ut sine innskudd (Og fra grunnfond) mot pant til kunder i samfunnet med behov for lån. L1-p er (p er et vist antall) utlån som er gått til lånetrengende. Overstiger lånebehovet bankenes disponible midler, vil nye penger kunne hentes i sentralbanken. Samfunnets totale pengemengde vil da være lånt i omløp og følgelig knyttet opp til gjeld.

3) Lån Ln skal betales tilbake med rente. Men hvor skal renten hentes fra?

- I prinsippet er det teoretisk mulig å betale tilbake lånesummen Ln, men i praksis er det umulig siden noen alltid har fått overskudd på sine forretninger og dermed kan undra en del penger fra tilbakebetaling av den totale lånesum. En del av lånet Ln må derfor betales tilbake ved hjelp av de andre lån som er i omløp. Det ene lånet tilbakebetales dermed delvis ved hjelp av andre lån.

Renten er ubetalelig i et samfunnsøkonomisk perspektiv da den i sin helhet må betales med andre lån.

- Siden rentefunksjonen er en eksponentialfunksjon, vil gjelden på grunn av den ubetalelige renten tendere i retning av å øke eksponentielt, d.v.s., den søker å vokse stadig raskere, avhengig av rentefoten. (Fig. 2)

- Etter hvert som gjelden øker, må en stadig større del av de penger som er i omløp brukes til betaling av de økende lån og renter. Økonomien stagnerer.

- Til slutt kommer krisen med uomgjengelig nødvendighet.

- De samme penger lånes ut flere ganger ettersom de vender tilbake til banken(e). Hvor mange ganger er avhengig av bankenes krav til reserve.

- Gjennom de konkurser som oppstår under krisen, vil gjeldspenger bli forvandlet til fripenger - penger som ikke er knyttet til gjeld - og en del av den totale gjeld må slettes. Pantet tilfaller da banken, og det meste av all eiendom vil dermed etter hvert komme i bankenes eie. Fripengene kan så for en tid brukes til nedbetaling av gjeld eller rente, det skapes dermed optimisme, nye lån tas opp som kan bidra til for en tid å betale på de gamle, og økonomien vil igjen skyte fart inntil neste krise kommer. (Fig.2)

 

For å illustrere ytterligere, setter vi hit et par forklarende figurer:

 

Fig. 3


 

 

Fig.4

 

 

Flere illustrerende tegninger:

Fig.5

Fig.6

 

*

Om dette kan vi med full rett si:

- Det kapitalistiske rentebærende gjeldspengesystemet er et plyndringssystem.

- Gjeldspengesystemet er en pisk som driver menneskene fram i et
halsløst jag for å betale en ubetalelig rente.

- Det er ingenting i naturen som i det uendelige kan vokse
eksponentielt. Den eksponentielle gjeldsvekst er derfor et høyst unaturlig fenomen som med nødvendighet må få store skadelige konsekvenser for individ, folk og samfunn.(Gjelden tenderer i retning av åøke eksponentielt)

- Det er gjeldspengesystemet og renten (Det renteb
ærende Gjeldspengesystem) som er den viktigste årsaken til de økologiske krisene over hele verden. Naturen må plyndres og herjes for å kunne betale en ubetalelig rente. Det samme gjelder for de økonomiske og sosiale krisene.

- Det kapitalistiske system med de renteb
ærende gjeldspenger setter i virksomhet lovmessigheter som på lang sikt leder til samfunnsoppløsning. Renten virker som kreft i samfunnslegemet. Det positive pengesystem setter i verk andre lovmessigheter som virker samfunnsbevarende.

- Renten er inflasjonsdrivende og er hovedkilden til prisinflasjonen.

 

- Gjennom innføring av Den folkeøkonomiske ordning settes Pengefyrstene sjakk matt. Og de kan aldri komme tilbake så lenge Den folkeøkonomiske ordning råder.

 

Gjeldspengesystemet gjør menneskene til slaver under bankierene - Pengefyrstene.

*


Konklusjon.
Som svar på vår innledende problemstilling kan vi si: Systemet eller ordningen vil i vesentlig grad - i det alt vesentlige - overstyre mentalitet/tenkemåte og Den menneskelige natur slik denne kommer til uttrykk med rot i arvestoffet. For å slippe til - slippe løs - nestekjærlighet og menneskets "gode" natur, trengs det derfor en systemendring som vil fremme disse aspekter.

(Analysens innledende problemstilling i det originale skriv: Hva er årsaken til verdens elendighet?

Hypoteser:

1. Årsaken ligger i gal mentalitet eller tenkemåte.

2. Årsaken ligger i selve systemet eller ordningen

3. Årsaken ligger i menneskets natur. )

 

*


Hvis det skal gi noen mening
å snakke om forbrytelser mot menneskeheten, vil vi hevde at anvendelsen og opprettholdelsen av det rentebærende gjeldspengesystem er den største forbrytelse som noen gang er begått mot menneskene. Og denne forbrytelsen blir begått daglig, og er legalisert og konfirmert av samtlige norske politikere.(Men for å skjule sine missgjerninger for folkene, sitter de som dommere ved menneskerettighetsdomstolene og peker på de små synderne).

Å snakke om menneskerettigheter uten å nevne retten til å leve i et samfunn med rentefri økonomi, eller - om man vil - i et samfunn med bruk av fripenger og tilgang på rentefrie lån for det enkelte individ, - det er en forhånelse mot selve begrepet menneskerett. Gjeldspengesystemet er en krenkelse av menneskets fundamentale økonomiske rettigheter.

I dag er finans- og pengeteknikken så velutviklet, og verdensøkonomien så sammenvevd, at de ellers store sykliske kriser holdes på et relativt lavt nivå. Den økonomiske krisen er egentlig permanent og jevnt høy. Dette gir en arbeidsledighet på ca. 10-12% i EU - langt mer på verdensbasis - og en jevn strøm av konkurser med tilhørende eiendomsran, og en kontinuerlig tilførsel av fripenger som kan bidra til å holde det hele i gang. Paradoksalt nok er det de fripenger som oppstår gjennom de framtvungne konkurser som er det viktigste bidrag til å holde gjeldspengene ved makten.

Oppsummering

En del av de viktigste resultater vi har kommet fram til i analysen av det kapitalistiske- og det folke
økonomiske system, blir satt opp i nedenforstående tabell:

 

Gjenstand for valg

Under et folkeøkonomisk system

Under kapitalismen

Hvem skal eie landet?

I folkets felleseie. Nasjonalisme

I pengenes eie som privatkapitalisme, - i det offentliges eie som statskapitalisme. Globalisme.

Eiendomsretten til ressursene i hav og på land?

I folkets felleseie

I pengenes eie som privatkapitalisme, - i det offentliges eie som statskapitalisme.

Eiendomsretten til produksjonsmidlene

I de ansattes eie

I pengenes eie som privatkapitalisme,- i det offentliges eie som statskapitalisme

Eiendomsretten til arbeidsplassene

I de ansattes eie

I pengenes eller det offentliges eie

Pengesystemet

Fripenger og rentefrie gjeldspenger. Det positive pengesystem

Rentebærende gjeldspenger. Det negative pengesystem

Beskatning

På omsetning og forbruk

Mest mulig på arbeidet direkte i form av profitt, aksjeutbytte, renter og skatt på lønnsinntekter

Samfunnets gjeld

Stanser på lavt nivå. Vokser naturlig og er betalelig

Må søke å vokse eksponentielt og er ubetalelig på grunn av renten

Handel

Handel på fellesskapets eller nasjonens premisser. Ikke frihandel.

Handel på de rentebærende gjeldspengenes premisser. På Pengefyrstenes premisser. Frihandel

Hva konstituerer eiendomsretten?

Arbeidet og folkets felleseie. Arbeidsprimatet og folkets felleseie er rådende.

Pengene. Pengeprimatet er rådende.

Valg av økonomisk teori

Produksjonsteori. Arbeid og kapital er knyttet til kunnskap. Vekt på innovasjoner, teknologiske endringer, stordriftsfordeler og synergieffekter. Alle land bør industrialiseres. Schumpeter, Seckendorf og Sombart.

Handelsteori for de fattige land, produksjonsteori for de rike land. Arbeidet og kapital er kvalitetsløse; ikke knyttet til kunnskap. Alle land skal produsere på sine komparative fordeler. David Ricardo og Adam Smith.

Samfunnstjeneste

Ja. Allmenn samfunnstjeneste er en svært fordelaktig del av systemet.

Nei. Samfunnstjeneste er ikke en del av systemet.

    

      Samfunnslønn  til           Ja                                       Nei

 fordeling av kjøpekraft

 

En særskilt viktig dimensjon er formålet; vitsen med det hele:

Hovedmål eller formål

Ikke systembetinget, men valgt formål: Folkets overlevelse som folk i velferd, velstand, fred, harmoni, økende folkesunnhet, bevissthetsvekst og et samfunn i økologisk likevekt.

Systembetinget formål: Maksimering av profitten for pengefyrstene. Folket på slavekontrakter og i lønns- og gjeldsslaveri under den ubetalelige renten.

(Nok valgt av Pengefyrstene)



(Et folke
økonomisk system utformet i detalj med kommentarer kan man finne eksemplifisert her.)

Verdensbankierene.
Med
Verdensbankierenemener vi eierne og/eller kontrollørene av de ca. 300 største bankene, forsikringsselskapene og multinasjonale selskapene i verden. Gjennom dette eierskapet og gjennom gjeldspengesystemet kontrollerer de verden. ( Se ogsåher.)
Det er ingen stor eller farlig misforståelse å tro at Verdensbankierer og jøder er samme sak, men det er ikke helt riktig. Blant verdensbankierene finnes det minst fem store og sentrale grupperinger som vi vil komme nærmer inn på nedenfor. Se ogsåCFR
Verdensbankierenes mål er verdenskontroll. Globalisering. Midlene er:

1) Gjeldspengesystemet,

2) Pengenes primat i etablering av eiendomsrett til ressurser, produksjonsmidler og produksjon

3) Frihandel

4) Oppl
øsing av alle andre nasjonalstater, og utsletting av all annen folketilhørighet, enn Verdensbankierenes egen.

5) Milit
ære midler tas i bruk når de fire førstnevnte ikke lar seg realisere på grunn av motstand fra nasjonalsinnede og folkekjærlige regjeringer eller folkeledere.

Eller sagt på en annen måte: De fire "friheter" må gjelde: Fri bevegelse av bankierenes penger, bankierene selv og den arbeidskraft de har behov for, bankierenes varer og de tjenester de kan selge eller trenger å kjøpe.

 

*

 

 

 

Prosjekt sjøbeite for sjøørret på Hamarøy.

- Hvordan skape verdens beste område for sjøørretfiske -

 

Det er grunn til å mene at Hamarøy Kommune innen sine grenser har et av Norges beste oppvekstområder for sjøørret.

Dette har sin årsak i at kommunen rår over store sjøområder med lang kystlinje og betydelige grunnområder med mange øyer, holmer, skjær og drangler. Totalt 799 km2.

 

 

 

Kartart over sjøområdet lar seg finne her:

https://kart.naturbase.no/

 

Det sentrale oppvekstområde vil ligge mellom nordsiden av Finnøya og fastlandet, avgrenset av Nesstraumen og Røtangstraumen. Som bonus kommer sørsiden av Finnøya med hele Sagfjorden ut til Røtnes, yttersiden av Hamarøy mot Vestfjorden og området Tranøy, Presteidvika og Glima. Et stort antall straumer ligger i området. Beitearealet er dermed egentlig ubegrenset.

 

Mulig produksjon av sjøørret på området.

Et forsiktig anslag over mulig produksjon av sjøørret i området kan være 1 kg per mål sjøareal.

Altså: 799 km2 x 1000 mål/km2 x 1kg/mål/år = 799 000 kg/år = 799 tonn per år.

 

Antar man et svinn på 50% under oppveksten, sitter man igjen med en årlig produksjon på ca. 400 tonn.

 

 

Plan for et mulig prosjektet.

1. Hamarøy sjøørretforening, Hamarøy Kommune og smoltanlegget på Innhavet; Smolten A/S, går sammen om å opprette Hamarøy sjøørretbruk.

 

2. Hamarøy sjøørretforening leverer befruktet rogn av de lokale stammer til Smolten A/S. Alternativ: stamfisk levert til Smolten A/S. Stamfisk/rogn av storvokst sjøørret hentet annet steds fra må vurderes. Alternativ: Smolten A/S tar seg av hele denne biten.

 

3. Smolten A/S leverer 500 000 smoltifisert yngel av sjøørret til utsetting i oppvekstområdet. En anslår at halvparten vokser opp til fangstbar fisk.

 

Gjenfangst.

4. Turistfiske. Gjennom reklame gjøres området kjent og attraktivt som sportsfiskeområde fra land og båt, innenlands som utenlands. Fisket er gratis.

 

5. Gjenfangst med kilenot. Et høvelig antall kilenøter – syv, otte stykker? - er i fangst i sommerhalvåret med kommunen som driver. Fisk fra to kilo og opp høstes, de mindre settes ut igjen. Notfolket avlønnes av kommunen. Fisken gjøres klar for salg og selges. Det må gis dispensasjon fra forbud om notfiske siden kommunen/staten tar opp fisk de selv har satt ut.

 

Finansiering.

6. Hamarøy kommune står ansvarlig for organisering og finansiering.

Hamarøy sjøørretforening arbeider i det vesentlige gratis gjennom dugnader. Hamarøy kommune bidrar med tilskudd, blant annet av de inntekter prosjektet skaper. Kommunen skaffer også til veie tilskudd fra stat og annet hold, og Smolten A/S bidrar med vennlige priser.

 

7. Utgifter 

1. Kjøp fra Smolten A/S. Priser ukjent.

2. Nøter, produkssjonsutstyr.

 

8. Inntekter.

1. Inntekt av fiskekort fra elver og vann vil i sin helhet komme private eller grunneierlag til gode.

 

2. Antar vi at halvparten av den utsatte fisk vokser opp, 250 000, og halvparten av dette, 125 000, lar seg fange med not, vil en gjennomsnittsvekt på to kilo gi 250 000 kg per år.

Ved kr. 30/kg skapes en inntekt på

250 000 kg x 30kr/kg = 7 500 000 kr.

Samlet inntekt fra fisken direkte: ........                                        7 500 000 kr.

 

Synergieffekter.

9. Hytteutleie. Bygging av hytter og utleie av hytter. Økt omsetning på campingplassene med forlenging av sesongen.

10. Utleie av båter.

 

11. Økt handelsvolum generelt.

 

12. Prosjektets evne til å berømme kommunen. Kommunen som turistmagnet.

***

 

Da prosjektet i sin helhet ligger på samfunnsregnskapets inntektsside, drister vi oss til å mene at staten burde bestride alle utgifter ved opplegget som fripenger, laget av intet, og utstedt av Norges Bank. Ingen blir dermed belastet. Pengene vil vende tilbake i de offentlige kasser som moms, skatter og avgifter. Både utgifter og inntekter vil da i sin helhet i første omgang forbli i kommunen og øke velstand, velferd og økonomisk handlingsrom. Også staten tjener på ordningen.

Bruk av gjeldspenger fra statens kasse gjør selvsagt også susen, om fripenger avvises.

Vi anslår at opplegget vil skape minimum 6 - 7 arbeidsplasser.

Vi ser det gjerne i sammenheng med gjenreisningen av fiskerbonden.

 

 

Vågens viltre prins

vender ugjerne om

ved Sjylaksfossen.

Usprengt volder grimmens

sete umot hos

den våte og

vakre vandrer.

 

Heim

***

 

 

Kreditorenes ånd og tenkemåte søkes drevet ut av tempelet.

 

I sitt verk ...»and forgive them their depts»… har Michael Hudson en meget grundig gjennomgang av hvordan man i det gamle Sumer, Babylon og Assyria forholdt seg til gjeld og gjeldssletting, og hvordan Jubelåret sto sentralt i Moseloven og i Jesu forkynnelse.

Han påviser at alle de gamle imperier fra Sumer, Babylon, Assyria, Egypt og til De greske bystatene og Romerriket overlevde så lenge ubetalelig agrar gjeld jevnlig ble slettet av palass og tempel, og de bukket under når denne gjeldssletting opphørte og private kreditorer og bankierer tvang ordningen ut av bruk.

I Hellas holdt Sparta lengst ut, men da kongene Agis ## og Cleomenes ville slette gjeld og føre jord tilbake til folket, søkte oligarkene hjelp utenfra - Den Achaeanske liga i allianse med Roma - og bankierene vant. Bankierenes internasjonale sølvpenger seiret over spartanernes nasjonale penger. Sølv og gull - internasjonalt gangbar mynt - er krigens penger.

Som et kuriosum kan nevnes at Spartas pengeenhet besto av jernklumper på 89 kilo av det dårligste jern, herdet i eplesidereddik for å gjøres ubrukelig til det meste annet. To okser trengtes for å dra fire penger rundt i en vogn.

Rosettasteinens tekst er også en proklamasjon om sletting av gjeld.

 

Jubelåret sto (og står ) sentralt i Moseloven. At det også var Jesu sentrale oppgave å aktivisere denne gjeldssletting for sitt utarmede folk, går fram av flere passasjer i evangeliene, selv om Paulus og andre redaktører har søkt å tilsløre hans budskap. Det vises til Luk. 4. 16-30 og til Fader Vår ... «forlat oss vår skyld som vi forlater våre skyldnere ...» Pengevekslerne ble drevet ut av templet, og Qumran-rullene bekrefter kravet om et Jubelår.

 

I dag er verden mer gjeldsatt enn noen gang før, men kirke og kristenfolk lyver friskt og religioniserer Jesu lære for å holde skjult hans sentrale budskap om sletting av gjeld.

Det trengs en ny ordning, et nytt system.

 

  Vegtams sider