Hva ravnene hvisker...

 

 

Etter at de er begynt å krige i matfatet i Ukraina, er det fare for hungersnød også i Norge. For Norges del kan dette avverges ved at gjeldspengesystemet avskaffes og et fripengesystem innføres.

Helst bør sentralbanken gå over til et fripengesystem, men en landbruksbank som bygger på et fripengesystem, vil også kunne gjøre nytten.

*

 

Jordbruket i Norge går sakte men sikkert tilbake. Selvforsyningsgraden er nå ca. 46 % på kaloribasis. Det dyrkede arealet minker og åker, eng og beitemark gror igjen med skog og kratt. Antallet årsverk minker og bondens økonomiske kår forverres fra år til år.

Hvorfor er det slik? Hva er årsaken?

 

Årsaken til denne utvikling ligger i selve det økonomiske system; i kapitalismen, og i særlig grad i Gjeldspengesystemet.

 

Opp gjennom årtusenene har det vært slik at jorden i hovedsak ble drevet som familiebruk. På gården var det tre-fire generasjoner, og i onnene tidvis også innleid arbeidskraft. Gården fødde dem alle godt.

I de siste 200 år, siden innføringen av Norges Bank og dermed gjeldspengesystemet, har lønnsomheten minket. Gården kan lønnsmessig fø stadig færre. I dag gir de gamle familiebruk knapt en mager årslønn for et krevende årsverk.

 

Årsaken ligger i gjeldspengesystemet.

Når pengene settes i omløp som rentebærende lån, vil renten være ubetalelig siden det ikke finnes penger i markedet til å betale den med; den må derfor betales av gjeldens hovedsum, og det er dette som blir gjort. Rentegjelden vil da akkumulere seg og øke eksponentielt siden rentefunksjonen er en eksponentialfunksjon. Samfunnets totale gjeld vil derfor være ubetalelig og stadig økende.

 

For jordbruket betyr dette at utgiftene med gårdens drift vil øke sterkere enn avkastningen i realverdier. Jordens avkastning er realøkonomisk begrenset, mens utgiftene kan øke ubegrenset på grunn av den stadig økende og rentebetingete samfunnsgjelden – renten driver prisene opp og er innbakt i prisene. Mulighetene for effektivisering og rasjonalisering er begrenset, og bondens reallønn vil derfor bli stadig fallende. Den blir i tillegg også presset ned på grunn av konkurranse med import av landbruksvarer fra lavkostland.

 

For å rå bot på dette, får bonden subsidier; statsstøtte - gjeldspenger som hentes fra statskassen. Men når subsidiene hentes i statskassen, betyr det at det blir mindre penger til andre ting, noe som i sin tur kan rettferdiggjøre økte skatter.

At subsidiene er skattepenger, betyr at folket må tynes for at matprodusenten skal få en bedre lønn og samfunnets realinntekter økes.